|
|
|
TrærFor at et tre skal kalles et tre må det ha en stamme og i tillegg bli over seks meter høyt. Har planten flere stammer og heller ikke blir over seks meter høyt kalles den en busk. Alle trær feller bladene sine, både bartrær og lauvtrær.
Rekkefølgen over de ulike trærne er satt opp alfabetisk. De ulike bladene er fotografert med treets egen stamme som bakgrunn.
BartrærBartre.
Vi har følgende bartre: gran, furu, lerk, og einer(Blir som oftest bare en busk) Hvilket av disse trærne du har foran deg kan du se ut fra konglene, barnålene og på treets utseende. Barnålene er egentlig lange smale blader. Bartrærne feller også bladene sine, men det er bare lerketreet som feller alle samtidig om høsten, slik som hos lauvtrærne. De andre bartrærne har nålene sine på i tre til sju år. De feller nålene sine hele tiden, derfor ser de grønne ut hele året.
Furu
Foto: Jan Arvid Berge
| Furu vokser nesten overalt. Den trenger mye lys for å vokse. Den har pælerot, det vil si at rota søker nedover i bakken. Den kan bli veldig gammel.(Over 600 år) Furua er to-nålet, det vil si at to og to nåler, 3-6 centimeter lange, sitter festet på samme punkt på kvisten. Furukonglene er ovale. Furunålene sitter normalt på i tre år. Furu brukes til byggematerialer, sponplater, x-finer, møbler, telefonstolper, papirproduksjon, tjære terpentin osv. I skogen er gamle og døde furutrær viktige for fugler, insekter og sopparter. |
Gran
Foto: Jan Arvid Berge
| Grana vokser på næringsrik jord. Den tåler å ha det litt skyggefullt Grannålene sitter på i seks til sju år. Barnålene er kortere enn hos furu. Grana er sambu, det vil si at hunn- og hannblomstene er på samme tre. Den blomstrer i månedsskiftet mai –juni. Grankonglene er lange. Grana har et grunt rotsystem. Grana brukes til materialer, i papirindustrien, høye master og mange andre ting. Grana spraker i ovnen når du fyrer med den. De unge skuddene om våren er lysegrønne |
Lerk
Foto: Jan Arvid Berge
| Lerketreet har ei mye mer åpen trekrone den de andre bartrærne. Du kjenner også stor forskjell når du tar på nålene på lerketreet, de er nemlig myke og stikker ikke i handa når du tar på dem. Selv om lerk er et bartre feller lerketreet barnålene hver høst. |
Einer
Foto: Jan Arvid Berge
| Einer er oftest å finne som busk. Einer kan bli svært gammel. Den har sylskarpe nåler som sitter på i cirka fem år. Hann- og hunnblomster sitter på hvert sitt tre. Konglene eller ”bærene” bruker to år på å bli modne. Einer er godt fòr til storfugl og elg og einerbær blir derfor naturlig spredt med fugler og dyr. Einer brukes blant annet til gjerdestolper. Bærene brukes i medisin og som krydder. |
LauvtrærLauvtre.
Lauvtrærne har flate og tynne blader. Lauvtrærne er grønne om sommeren og mister bladene om høsten.(unntatt kristtorn som har vintergrønne blader) For å kunne bestemme hvilket lauvtre du har foran deg kan det lønne seg å lære seg litt om lauvbladenes form (lappet, takket, fliket, delt, ulikefinnet, likefinnet eller koblet) og om hvordan bladets nervenett ser ut (fjærnervet, håndnervet eller buenervet). Ordet lauv betyr å henge løst ned/henge ved.
Alm
Foto: Jan Arvid Berge
| Alm regnes for et varmekjært tre. Det hører til gruppen edelløvskog. Alm krever god jord og trives best i varme skråninger som heller mot sør. Blomstene er små og brunaktige. Frøene har tynne vinger og spres med vinden. Bladene til alm er ru og sandpapiraktige på oversiden. Ingen andre lauvtre har så ru bladoverflate. Bladformen er skjev med dobbelt sagtagget kant. Barken er brungrå med langsgående furer. Barken av alm ble i nødsår brukt til å blande inn i brødmelet. Alm brukes til blant annet møbler, gulv, panel og dreiing. |
Ask
Foto: Jan Arvid Berge
| Lauvet på ask spretter senere om våren enn på andre lauvtre. Det er også det første treet som slipper bladene om høsten. Ask er et edellauvtre. Bladene er motsatt stilte og ulikt finnete. Ask har store og svarte knopper. Treet er næringsrikt og er viktig for rådyr og elg. Veden i ask er hard og brukes blant annet til redskaper, skaft og årer. |
Bjørk
Foto: Jan Arvid Berge
| Bjørka er det viktigste lauvtreet. Bjørka er det lauvtreet som først får blader om våren. Bladene er lysegrønne. Bjørka er et lyskrevende og hardført tre. Barken er hvit og svart. Hann- og hunnblomstene sitter på samme tre. Vi kaller dette for at treet er ”sambu.” Blomstene sitter tett sammen og kalles rakler. Elg, rådyr og hare er dyr som spiser(beiter) på bjørka. Trevirke av bjørk brukes til blant annet møbler, panel, gulv, papirmasse. Bjørka gir veldig god varme i ovnen. Tidligere ble veldig mange redskaper laget i bjørk. |
Eik
Foto: Jan Arvid Berge
| Eika er et varmekjært tre. Det er lett å gjenkjenne eika på den spesielle bladformen og de nøttene som eiketreet har om høsten. Eikebladene har kort stilk og store fliker. Hos noen av eiketrærne henger de brune tørre bladene på også om vinteren. Denne eika kalles vintereik. Vintereika har litt lengre bladstilker (10-20 mm). Eikematerialer brukes i båtbygging, møbler, parkett og trapper. Eiketreet kan bli svært gammelt ”Mollestadeika” i Birkenes kommune er et av de eldste eiketrærne i Norge, cirka 1000 år. Lillesand er den kommunen i Norge som har mest eik, ifølge årsrapport fra Skogbrand i 2002. |
Hegg
Foto: Jan Arvid Berge
| Heggen er et kjært vårtegn når den blomstrer om våren. De hvite blomstene sitter i 10-15 centimeter lange klaser, og har en sterk duft. Hegg blir cirka fem til 18 meter høyt og har oftest buskform. Om høsten runde, svarte steinfrukter. Disse smaker bittert. Barken er glatt, ganske tynn og svart-grå i fargen. Hegg tilhører rosefamilien. |
Kristtorn
Foto: Jan Arvid Berge
| Kristtorn er en vintergrønn og varmekjær busk. Bladene er blanke, læraktige, mørkegrønne, stive og kantete. Disse bladkantene er svært spisse. Kristtorn blomstrer med hvite blomster, men det er de fine, røde bærene som kristtorn er mest kjent for. Kristtorn brukes mest som pynt til jul. Veden kan også brukes til for eksempel dreiing, knivskaft eller treskjæring. Kristtorn er en typisk kystplante. |
Lind
Foto: Jan Arvid Berge
| Lind har blader som er glatte og har form som et skjevt hjerte. Bladene er takket i kanten. Lind blomstrer sist av alle norske treslag. Blomsten lukter av honning og kommer i begynnelsen av juli. Lind er hvitaktig i veden og den har nesten ikke synlige årringer. Lind er veldig lett å arbeide med. Den er lett å spikke med kniv og fin å bruke til treskjæring. Lind hører til blant de varmekjære lauvtrærne. Lind har ofte mørke lengdesprekker i barken. |
Lønn
Foto: Jan Arvid Berge
| Lønn er et av de varmekjære treslagene. Lønn har kraftige greiner og store blad. Bladene har ei karakteristisk form. De er håndnervet og har fem til sju fliker. Frøene har vinger, de kalles også ”neser”. Enkelte år kan bladene på lønn få svært sterke og fine høstfarger. Lønn brukes blant annet til å lage fioliner og annet fint snekkerarbeid. |
Or
Foto: Jan Arvid Berge
| Or trives på fuktige steder, slik som det ofte er langs elver og bekker. Bladene er matte på oversida og undersida er hårete og gråaktig. Bladene har en tydelig spiss. Oretreet har både hann og hunnrakler på samme treet. Ytterst på ore-kvisten henger lange hunnrakler. Hunnblomstene utvikles til små kongler. Or har ikke høstfarger, treet slipper grønne blad. Det finnes to arter or, svartor og gråor. |
Osp
Foto: Jan Arvid Berge
| Ospa har ofte svært fine farger om høsten. Ospebladene er runde og stive og sitter ytterst på lange bladstilker. Dette gjør at ospebladene skjelver selv ved svært lite vind. Om våren blomstrer ospetreet før det har fått blader. Blomstene sitter i rakler. Osp er et viktig treslag for dyrene i skogen. For mange av skogsdyra er osp en veldig viktig næringskilde. Osp brukes blant annet til produksjon av tannpirkere og panelbord (både inn- og utvendig) |
Rogn
Foto: Jan Arvid Berge
| Rogn har hvite blomster. Du kjenner rogn best igjen på bladene og de røde rognebærne om høsten. Hvert bær inneholder to til tre frø. Fuglene er glad i disse bærene og er på den måten med på å spre frøene. Bladene til rognetreet sitter likt på begge sider av greinene med et enkelt blad ytterst. De består oftest av 15 småblader. Enkelte år blomstrer rognetreet dårlig og da velger rognebærmøllen å legge eggene sine i epler. Larven lager ganger i eplene og kan ødelegge dem helt. Rognebærene er sure og de inneholder mye C-vitamin. Rogna er hard, seig og bøyelig. Rogna er ypperlig til å lage fløyte av om våren - når sevjen stiger. |
Selje
Foto: Jan Arvid Berge
| Selje blir sjeldent større enn en busk, dvs. under fem heter høy. Selje kan du altså se både som busk eller tre. Selje er veldig godt kjennelig med sine ”gåsunger” som kommer før lauvet spretter. Dette er de gule hannblomstene. Vi kaller dette for at selja ”blomstrer på bar kvist”. Hunnraklene er grå-grønnaktige. Hannblomstene og hunnblomstene sitter på forskjellige trær. Dette kaller vi at treet er ”særbu”. Treet blir bestøvet av insekter. Selje er fin til å lage ”seljefløyter” av om våren. |
Nyttige linker
| Trær i Norge
| 
|
| Ville vekster i nærmiljøet
|
|
| Norsk institutt for skogforskning
| | |
|
|
