|
|
|
Pattedyr
Bever
| Beveren er lett kjennelig på sin flate og brede hale. Beveren er en svær flink svømmer og flink til å lage demninger i bekkefar. Den kan gjøre stor skade i ospelier og kan med sine demninger sette skogsmark under vann. Beveren spiser helst bark og kvister av osp, selje og or. Beveren hører til hovedgruppen: Gnagere |
Ekorn
Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt
| Ekornet holder seg mest i trærne. Det er et typisk dagdyr. De lever av frø, nøtter, bladskudd, sopp, bær, fugleegg og fugleunger. Ekornet samler matlager for vinteren. Hull i trær eller ei hole i skogbunnen er fine gjemmesteder. Ekornet har reir i trær. Ekornet hører til hovedgruppen: Gnagere |
Elg
Foto: Jan Arvid Berge
| Hannelgen kalles okse og hunnelgen kalles ku. Elgoksen har et stort gevir (horn). Elgoksen feller geviret hver vinter. Elgen er en plantespiser og den tygger drøv slik som kyrne gjør. Den lever av lauv, bark, knopper, bladskudd, lyng, furukvister og vannplanter om sommeren. Veldig mange elg blir skutt hvert år. Det er viktig at antallet av elg holdes under kontroll slik at det ikke blir for mange elger. Elgen er det største landdyret i hele Europa og vi kaller elgen ”skogens konge”. Elgen hører til hovedgruppen: Hovdyr. |
Grevling
Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt
| Grevlingen har et kjennelig utseende. Den har en kraftig og klumpete kropp og et lite hode. Den har brede sorte streker som går ned langs begge sider av det hvite grevlinghodet. Grevlingen har hi i steinurer eller den har gravd ut et hi under bakken. Grevlingen etterlater seg et fotavtrykk med fem tær. Den spiser blant annet planter, røtter, nedfallsfrukt, fugleegg, mus, meitemark og frosk. Grevlingen hører til hovedgruppen: Rovdyr |
Hare
| Haren holder seg ofte nede i en grop i gresset om dagen. Den finner ofte maten sin om natten. Haren har hvit pels om vinteren og gråbrun om sommeren. Dette kalles vernefarge og slik kan harene lettere skjule seg for sine fiender. Haren spiser grass, urter, og knopper. Mange hareunger blir mat for andre dyr i skogen: rev, røyskatt, kråke, ravn, hønsehauk og hubro. Haren har skarpe, meiselformede fortenner. Den hører til hovedgruppen: Gnagere. |
Hjort
| Hjorten kjenner du på den rødbrune pelsen og den kremgule halestumpen. Som de andre hjortedyrene, har hjorten flere magesekker. De kan få maten tilbake til munnen slik at de kan tygge den på nytt. Det kalles å tygge drøv eller jorte. Hjorten lever av gress, lyng, kvister og bark på lauvtrær og furu. Hjorten hører til hovedgruppen: Hovdyr. |
Mår
Foto: Jan Arvid Berge
| Måren lever enkeltvis og den er mest aktiv om natten. Den er svært flink til å klatre i trær. Den har lange skarpe klør. Den lever av små gnagere, fugler, ekorn, biller og bær. Måren holder seg gjerne skjult om dagen. Måren hører til hovedgruppen: Rovdyr |
Rødrev
Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt
| Rødreven trives best der hvor det er både skog og dyrket mark. Reven er et nattdyr, men du kan også få øye på den om dagen. Reven har god luktesans og enda bedre hørsel. Den er altetende og den spiser både smågnagere, hareunger, fugler, lamunger, høns, fisk, frosk, sniler, frukt og bær. Reven hører til hovedgruppen: Rovdyr. |
Rådyr
Foto: Jan Thorvald Kjøstvedt
| Rådyr er lett kjennelig på den hvite flekken i halepartiet.. Rådyrene er mest aktive morgen og kveld. Rådyrhannen kalles råbukk og hunnen kalles rågeit. Rådyr hører til hovedgruppen: Hovdyr. |
Aktuelle linker
| Dyr i tro og overtro. Norges Døveforbunds hjemmeside
| 
|
| Miljøverndepartementet
|
|
| Norsk Zoologisk Forening
|
|
| Foreningen Våre Rovdyr
| | |
|
|
